Er du her fortsatt? Hva forventer du å finne....egentlig.....

Underdimensjonerte forbindelser (sommeren 2006)

Hva skjer nå
når strømmen er tørket inn
vannet forsvinner i sluken
og lydene forteller om vold.

Hva skjer når
det siste håpet er tørket inn
fyrvokteren har sluttet
og tankene sletter harddisken.

Hva skje……..




Du måtte bare.... (sommeren 2006)

Du måtte bare møte meg i går
Pirke i ferske og åpne sår
Du vet det er slik det går
Med folk som har for mange sår




I dag tok jeg ikke telefonen…igjen (sommeren 2006)

I dag tok jeg ikke telefonen…igjen. Den er ikke lengre min venn. La den ringe, aktivere min innerste frykt. Den jeg skulle ha abortert snarest men tanken på kjemikaliene frambringer scenarioer forbeholdt voldsfilmer i zombieklassen. ”Hvem ringer” kan nok Odd Børre synge med en stemme fylt av kristen gladgospel i sin pålagte bokmålsdrakt, men han og de andre lurer ikke meg. Jeg kjenner det når jeg brenner meg.



Da pønken døde (mars 2006)

Kødden bak trommene spilte ikke, han pælma stikkene så rask som bare muskulaturen klarte å reagere. Cymbalene ble det stort sett ikke tid til å bruke.
Torstein var idiot nok til å ymte frampå at "Hadde det ikke vært bra med litt mer cymbalbruk? Spesielt på de rolige partiene på "Kuken Kåre" så hadde...."
Lengre kom han ikke før kødden bak trommene brauta av seg "Satan i hælvete mein du me det? Diskant lydan får faen mæ rasshølet på gitar ta sæ a, e det ikke pønk vi ska spæll? Hæ? Svar da..."
Stillheten rommet bare bekreftelsen om at kødden bak trommene måtte skiftes ut. Han hadde tydeligvis ikke større ambisjoner enn å dø ung. Nok en Sid kloning i villfarelsen om at han bedrev anarki. Kødden skulle bare vist at "My Generation" var ei Who låt og faen meg ikke en pønk låt. Det fantes da bra musikk utenfor denne menigheten. Tenk bare på reggae... Tankerekken ble brutalt knust av Kødden bak trommene som gurglet noe som; "Rashøl jævla. Kan dåkker ikke snakk? E kjæftn sementert igjæn? Når blei dåkker så ånsvak at oran ikke kom længer enn rasshølet dåkkers? Dåkker e faen mæ ikke værdt innvollan dåkkers engang....satans halvråtne lik det e det dåkker e."
Med disse lyriske og akk så velvalgte ord var det siste vi hørte fra Kødden bak trommene. Rykte ville ha det til at han hadde flyttet til hovedstaden og blitt langer. Gjorde det faktisk ikke så verst. Leilighet på Grünerløkka, jenter i fleng og nok av cash. Fikk sikkert kick av å lure snuten 24-7.

Det gikk en stund før vi fikk ny trommis i bandet. Som en trio av bass/gitar og vokal øvde vi inn noen nye låter. En relativt pønka versjon av "My Generation" fra fordums dager ble nå til en litt mer streit pubpønk låt en plass mellom Pirats og Dr. Feelgood. De andre låtene kastet vi ut med restene etter trommene. Idioten av en kødd hadde selvsagt avreagert med å hoppe på stortrommen til den ble ødelagt. Trodde han at han var reinkarmnasjonen av Keith Moon eller? Glad han var ute av bandet. Tiden var inne for nye toner. Framtiden luktet pene jenter i honning. Klare til å spises. Borte var alle tankene om opprør og misjonering om en bedre verden. Desillusjonerte over våre egne evner som nye landsfadere hadde vi innsett at vi egentlig bare var kåte og trengte å få tømt oss, og det fort som faen.




Seks fot under (26/11-05)

Angsten er druknet nå
men de sover ikke

deres taushet
er gull




Kick (1990. Innspilt av Terror for Jesus og finnes på CDen Shit Happens (Nicolaysen Records) 1995)

Alltid på jakt
etter et kick
Alltid på jakt
etter det du fikk
nok av i går.

alltid på jakt
etter åpne sår
til et siste stikk




Tiltrekkning (23 aug 2003/nov 05)

Den intense følelsen av intet sprengte seg selv i luften, rett innenfor pannen. Vev blandet seg med sansene, luftvernsirenenes sang og i det fjerne begikk sjela forræderi. Innimellom snøfnuggenes sviene stivhet var det en varme som gikk meg hus forbi. Jeg så ikke lysene fordi de var ikke der for meg. De var der, men for noen andre. For hvert risp forsvant følelsen noen millimeter til mot avsluttning. For hver gang tankene kortsluttet, økte ensomheten proporsjonalt. Det var som om sjela prøvde å vise meg den smal sti og alt jeg sanset var veiskulderens tiltrekning.

Ned, ned med meg. Her nede ser jeg opp.

Kaldt, mørkt, vått, skittent, bedervet, ja vel, men det er i alle fall mitt. Det var så uendelig mye mer enn ingenting.




Kald natt (15/1-03)

Dine kjølige lepper
Er for meg
En skatt

For andre å åpne





Hva som helst, bare vekk fra dette (18/7-05 + 26/11-05)

Alene i natten med smerten
som stiger som vulkanutbrudd
skyller meg opp på ukjent land
med strender av knust glass
som bruker skarp ammunisjon

Åpner tanker som var grodd
lar den grønne stanken stinke
lar den renne som lava
mot tanker av knust håp
som bruker løs ammunisjon

For innerst inne er
hva som helst bra nok
bare det fører vekk fra dette
mørket som sluker sjeler som drops




perfeksjonerte avvik (24/9-05)

Innkapslet i tidens tungtveiende avvik
fanger jeg tankespinn
noen utenfor
vil inn

Slipper dem ut
perfeksjonerer avvik
distansereglene som en rød klut
et Requiem av ren dekadanse for den som leter




Uforpliktende verdivurdering (8/8-05)

Aborter meg før jeg ekspanderer
Aborter meg før jeg revurderer

meningen med livet..... ditt




Ensomhetens siste skanse (16/7-03)

...driver fra skanse til skanse
som ett skip
uten skipper
som ett landskap
uten klipper
som ett lik
uten adresse
som ett liv
uten interesse...




I større grad enn yngre (16/12-04)

Et spørsmål om
Å ligge nært
Eller nærmere

Stryking
Holdninger
Man utsettes for

Informasjon
Flyter igjennom
Budskapet blir formidlet




Flammen (7/2-05)

Stikker fingeren i flammen
Bare for å kjenne smerten

Tomt
Ingenting

Bølgene rir nervene
Som vådeskudd

Kjenner på hud
Som svies av

På følelser
Som jeg trodde var forlatt

Kommer nå
Etter at du har dratt

Følelser

For hva
For hvem
For helvete
Forstå meg slik jeg er





Overdose
(Tidligere utgitt i samlingen Drømmer om frihet? (Requiem) diktsamling 1984. Også innspilt av Skjit-Lars og utgitt på LPen Can A Butterfly Smash A Wheel? (Bodø Raa Raak Klubb) 1987.)

Tunnelen var noen
ganger lang
andre ganger ikke.

Men i dag
kom han ikke ut.




Oppdeling av en død hest i München
(Tidligere utgitt i samlingen Drømmer om frihet? (Requiem) diktsamling 1984.)

Vår generasjon hadde forsømt i uforsiktighet
For noen ville og usannsynlige år det var
Siste moten, folks eneste ærgjerrighet
Deres instinkter var sunne innerst
Et klart og enkelt tysk, hakket lydig




Ordenes makt
(Tidligere utgitt i samlingen Drømmer om frihet? (Requiem) diktsamling 1984.)

Ordene
som
skulle
si
at jeg elsker..........deg

Nektet
meg
å
snakke

det er løgn,
se de.
Løgn, løgn, løgn,
du er en løgner.
Må du råtne i helvete.
Råtne
med
alle
ordene
som skulle si noe.

Hun gikk sin vei,
du forble taus.
En taus løgners undergang.

Du begynte å råtne.
Råtne i ditt eget helvete.
Angsten tærte på kreftene,
kjærligheten på tankene,
alkoholen på nyrene.

Ordene
som
skulle
si
at jeg elsker...........deg
råtnet vekk.
De råtnet
med
deg
å alle dine tause ord.

De er som deg,
de ryr vekk
og blir kostet sammen i en haug.




døgndrap som tidsfordriv (24/9-05)

tomheten som kveler sannheten
sannheten som oppløsningsmiddel
middel mot enhver sannhet
sannheten satt opp mot sitt eget ego


Alt på denne siden er copyright beskyttet. Enhver bruk uten beskytterens fullstendige tillatelse straffes ikke, den vil du påføre deg.